TUSEN TAKK kjære Eva-Lill (& Findus selvsagt!).
For en fantastisk gave som ventet oss på det lokale postkontoret i dag, tårene rant i strie strømmer allerede ved synet av innholdet og når de vakre ordene dine trådte frem på baksiden samt forsidens rørende dikt så ble det nesten flom.
At du har laget tøfler både til Bibsien og Bittelille betyr så mye for, og den skjønne grunnen til hvorfor storebror også måtte få tøfler er noe jeg kommer til å ta frem igjen og igjen. Jeg gleder meg veldig til å la nettopp disse få lov til å gå i arv til alle (forhåpentligvis mange) Bibsien sine søsken.
Vakre, vakre menneske, du har støttet oss så mye her på bloggen, ordene dine (og selvsagt alle dere andre nydelige mennesker) har vi virkelig trykket til brystet. På de såreste dagene er det nesten ingenting som kan måle seg med å skrive ut følelsene sine her inne for så å lese de trøstende ordene dere er så flinke til å legge igjen.
Håper det er greit at jeg deler dette på bloggen, jeg har ikke innhentet tillatelse, men dette kunne bare ikke få lov til å gå ubemerket hen. Vi er heldige som har fått så mange flotte mennesker inn i livet vårt, på den ene eller den andre måter og som tar med seg Bibsien ut i verden, enten ved en tanke eller et tent lys. TUSEN TAKK. I dag mangler jeg virkelig ordene, noen ord og handlinger er for nydelige til at ordene mine kan klare å matche, men tusen tusen takk til dere to litt lenger sør og egentlig til dere alle sammen, fra innerst i hjertet.
Mange klemmer fra oss to, som snart blir tre, men som likevel er fire, ytterst i havgapet:)
