Hver kveld skjer det samme.. Vi står foran bildene av Lille Bille Bibsi i stuen og synger ;
So ro Lillemann,
nå er dagen over.
Alle mus i alle land,
ligger nå og sover.
So og ro og tipp på tå,
sov du vesle pode.
Reven sover også nå,
med halen under hodet.
Så kysser vi munnen til Lille Bille Bibsi utenpå det kalde glasset i rammen, lar lampen ved siden av bildet der han sitter i sofaen med hodet på skakke og kikker på verden, være tent, i tilfelle han skulle ville komme innom i løpet av natten, og vi vil jo ikke at han ikke skal finne veien. Så slukker Lurven stearinlyset som alltid brenner foran det første skikkelige babybildet og tar Nutte i hånden og vi leier hverandre inn på soverommet.
Vi setter oss på sengekanten og holder rundt hverandre mens vi gråter og forteller hverandre hvor mye savner han. Sånn sitter vi lenge. Ser ut av vinduet etter stjernene og tørker våre modige tårer. Klamrer oss til lukten i klærene hans eller bare stryker over det myke tøyet som en gang holdt gutten vår varm. Snakker om alt vi skulle gjort sammen, alle planene vi hadde laget med lille gutten vår på fanget.
Men vi gjør noe annet også.. Vi prater om hvordan vi tror Lille Bille Bibsi har det nå..
Nutte er så usikker, hun klarer ikke være sikker på om han har det bra, hun får ikke helt til å se han på samme måte som Lurven. Men vi lukker øynene og Lurven forteller hva han ser og da klarer Nutte å smile litt gjennom tårene.
Lurven ser ham bade i bløte bølger, lyset rundt ham er som en kveldssol, ikke for varmt og ikke for kaldt, han plasker og løfter beina høyt og er like glad i å bade som han var her nede på jorden, han ler så den lille tungen kommer ut sammen med den trillende latteren, han pludrer og prater som han alltid gjorde, han er like liten og nysgjerrig som før og de små føttene kan springe fort og lage bittesmå, men dype fotspor i sanden, han er av og til i en stor blomstereng og plukker de vakreste blomstene til mammaen sin. Når han blir trøtt så krøller han seg sammen på sin høyre side og legger beina i kors akkurat som han elsket å ligge i vuggen sin, han ligger godt pakket inn i dynen og bare de lange øyenvippene syns over kanten på den, han puster så rolig og godt og vifter litt med tærene og lager koselyder når han drømmer. Han har det godt, og der han er så savner han oss, men han vet at vi en gang kommer og tiden er ikke den samme der han er, vi må kanskje vente og sørge lenge før vi får se han igjen, men for ham føles det bare som noen få minutter. Når Nutte og Lurven gråter så titter han ned på oss fra den myke bomullsskyen sin, vifter litt med de små vingene og blir en trist en liten stund, men han vet at det går over for han har tro på oss. Om nettene kommer han ned til oss og koser med oss en stund, og hvis vi kjenner godt etter det så kan vi føle at han har vært der om morgenen. Han vet at vi elsker ham nå og for alltid, og at for oss kommer han alltid til å være savnet og uerstattelig.
Vi prater mye om vår Lille Bille Bibsi. Vi både ler og gråter. Vi har så mange minner, og øyeblikkene med den totale lykke er det så mange av, det kan ingen ta fra oss….