I går skulle vi forsøke å gå i bryllupet til et av våre nærmeste vennepar. De giftet seg i samme kirke som vår elskede Lille Bille Bibsi ble gravlagt fra. Vi slo fort fra oss at i kirken klarte vi ikke å gå, men ville forsøke å gå på middagen.
Jo mer tiden for middagen nærmet seg, jo mer stresset ble vi. Leitet febrilsk etter alle klær og dill og dall, som vi hadde lagt et sted vi skulle huske dagen i forveien. Så skjedde en rekke uheldige hendelser i form av nærmeste familie som skulle blande seg i hvordan vi burde gjøre dette. En sa på en altfor sarkastisk måte ; Skal dere ikke gå i bryllupet?! Jo, vi skulle så gjerne vært der for dem, men det har seg sånn at vi hadde en grusom hendelse for drøyt en måned siden hvor vi mistet vår elskede lille baby, svarte vi. Da ble det stille..
Vårt kjære vennepar visste selvsagt om dette, de hadde dekket på til oss helt på enden av langbordet slik at vi kunne komme og gå som det passet oss, og om vi i det hele tatt klarte det.
Middagen orket vi ikke å gå i, men utover kvelden begynte vi å pynte oss likevel og når klokken var nesten halv elleve og hele middagen var ferdig så klarte vi å komme oss dit. Skjønte med en gang at vi ikke klarte å være der lenge, vi ble bare 10 minutter, men vi fikk klemmet både brud og brudgom og gratulert dem så masse med dagen. De ville ikke slippe taket i oss, var kjempeglad for at vi i det hele tatt kom og sa at de hadde savnet oss. Det samme sa brudens mor og far.
Det gjorde godt å få gjort, det var viktig for oss. Vi er veldig knyttet til akkurat dette paret, vi har fått barn nesten samtidig og tomten vår ligger like i nærheten av huset deres. Vi fikk sett lokalet, og ikke minst at de to hadde en flott bryllupsdag, selv om bruden var litt overrasket over at hun etter alle talene enda ikke hadde felt en tåre, og hun som gråt igjen og igjen i vårt bryllup året før..
Etterpå dro vi på graven til Lille Bille Bibsi, tente lyset hans, sang So ro Lillemann, og hadde en stille stund der bare vi tre..
Natten i natt var fyllt av håp, vi tror vi skal klare dette og vi er så uendelig glad for at vi har hverandre..