Jeg husker så godt første gangen jeg hørte uttrykket "å elske høyere enn himmelen".. Det var en norsk kinofilm med samme tittel som lanserte ordene i min verden, og som en veslevoksen 10-åring trykket jeg dem til mitt bryst, hellig overbevist om at dette var ordene jeg skulle si når jeg traff mannen jeg skulle gifte meg med..
Etter hvert ble jeg eldre, men ordene fulgte meg, jeg traff mannen i mitt liv og han ga ordene mening på en ny måte. Vi fant ut at vi skulle ha Lille Bille Bibsi, og ordene formelig vokste seg større og sterkere i samme tempo som magen.
Lille Bille Bibsi kom til verden med et skrik en mørk og stormfull natt, i et hastekeisersnitt mens regnet pisket på rutene på Føden. Både jeg og mannen min tapte hjertene våre for alltid den kvelden vi fikk ham i armene våre, det var den vakreste bittelille bylten av en baby vi hadde sett.
Jeg visste at jeg elsket mitt lille barn høyere enn himmelen hver eneste dag han var på jorden, jeg trodde at disse ordene var fulltolket for mitt vedkommende og at jeg visste hele meningen med livet i dem.
..så kom det nok en mørk og stormfull natt, bare regnet var byttet ut med flommende tårer nedover kinnene mine, min bittelille musestille Lille Bille Bibsi forlot den vakre kroppen sin og vi mistet vår umistelige..
Jeg elsker fremdeles min Lille Bille Bibsi HØYERE ENN HIMMELEN, men nå vet jeg også hva de ordene faktisk betyr..
