I dag har vi vært og kjøpt gravstein til vår elskede Lille Bille Bibsi.. Det var så mye mer belastende enn vi hadde trodd, til tross for at vi hadde stålsatt oss veldig for denne oppgaven.
Damen som tok imot oss i butikken var ikke den samme som sist, og ikke var hun så rutinert heller. Hun løp frem og tilbake og ringte og stod i, så hele seansen tok over halvannen time, selv om vi visste godt hva vi skulle ha.
Steinvalget falt på rød- og gråspettet gneis, en slags abstrakt firkant med en stort hjerte innhogd i selve steinen. Inne i det hjerte blir det et stort bilde av han i porselen med bronseramme, to minispurver i bronse sitter ved siden av en liten bronseengel på motsatt side av hjertet og titter ned på graven. En blomsterbedplate i samme stein som gravsteinen med stort ovalt hull til vakre blomster, en vase i stein til buketter og en stor bronselykt så det alltid kan brenne lys på graven. I tillegg blir det en steinplate formet som en bokrull som skal stå foran blomsterplaten. Vi falt for steinsorten fordi den var så mye mildere å se på enn de andre, den var sart i fargene og ikke så hard og brutal som mange andre sorter er. Kun det beste er godt nok og vi tror det skal bli et vakkert sted å minnes vår lille elskling.
I tillegg til navnet hans og fødseldato og dødsdag, skal det stå:
Vår elskede Lille Bille Bibsi
Små føtter som aldri fikk tatt sine første skritt.
Verdens vakreste gutt som bare fikk leve litt.
Den tapreste lille ridderen har så altfor brått endt ferden.
Tilbake sitter vi utrøstelig og for alltid savner deg mest i verden.
På steinplaten formet som en bokrull skal det stå:
So ro Lillemann,
nå er dagen over.
Alle mus i alle land
ligger nå og sover.
So og ro og tipp på tå,
sov du vesle pode.
Reven sover også nå
med halen under hodet.
Dette er det som for oss var vår Lille Bille Bibsi, i alle fall det som var mulig å få inn på den begrensede plassen sånt gir uansett, og vi er veldig glad for at det lot seg gjøre…