..min sønn sitt altfor korte liv har fått meg til å bli tankefull på så mange måter, ikke alle frembringer tårer, selv om tårer også kan være uttrykk for så utrolig mange forskjellige følelser i seg selv. Denne gangen er jeg tankefull på en slik måte at jeg tenker etter, på alt han rakk før han måtte spre vingene sine og fly mot lyset jeg ikke kan se..
-
Min lille sønn rakk å gi pappaen sin en rød boks formet som et hjerte, fyllt av vakre ord og søte ting å putte i munnen, til farsdagen
-
Min lille gutt ga oss den beste julaften i verden hvor han var den flotteste pakken i historien, som vi måtte pakke opp flere måneder for tidlig
-
Min lille skatt lå i armene mine, med pappaen sine armer rundt oss begge, mens vi stod i vinduskarmen og så et nytt år komme over oss
-
Min lille vakring var med pappa på handel og kjøpte glitrende sølvsko i bursdagsgave til mamma, jeg kaster dem aldri
-
Min lille øyensten satt på armen til pappa når morsdagsgave i form av røde roser og en hjertelommebok ble innkjøpt, selv om han noe motvillig ga fra seg sistnevnte
-
Min lille søtnos lå i vognen når han og mamma vandret senterlangs for å kjøpe den riktige boken og buksen i bursdagsgave til pappa
-
Min Lille Bille Bibsi rakk å si «mamma», det deiligste ordet i verden før han måtte få vinger
Dette var bare et fåtall konkrete episoder, jeg kunne nevnt hundrevis av ubetydelige og betydelige ting mitt lille barn rakk å få med seg og gi oss, i sitt altfor korte liv. Når det en gang blir jeg som må forlate alt håper jeg at noen sitter igjen med øyeblikk de bærer i hjertet, at jeg gjorde en positiv forandring for noen, at jeg tilførte noen noe, at jeg var noen for noen..
..slik Lille Bille Bibsi forandret min verden..
..og gjorde den til et så mye bedre sted..
..jeg skjønner jo at det er derfor tomrommet etter ham er så stort, og savnet noen ganger så uutholdelig, men jeg mener det fremdeles : livet ble bedre etter at han beriket livet bare ved å være til..