I dag har det igjen vært en flott dag ute i havgapet, Lurven har dratt Nutte med seg på innkjøp av diverse ting og tang til båten mens bilen vår var på 20 000 km service. Det var ganske kjekt, men Lurven mister helt kontrollen i sånne butikker så Nutte måtte geleide ham mellom reolene etter den utarbeidede listen. Heldigvis hadde de alt.
Etter litt handling reiste vi hjem til Oldebesten. Han hadde tatt inn posten og lagt den på stuebordet. Mellom all reklamen lyste kirkebladet for dette sognet mot oss. Pleier alltid å bla gjennom det og se hvem som har giftet seg eller blitt døpt den siste måneden. Uten å tenke oss om leste vi også hvem som var døde, og det var da vi fikk et ekkelt støt i brystet. Midt blant alle navnene lyste Lille Bille Bibsi sitt navn mot oss.. Vi hadde helt glemt at det er sånn det er, at det trykkes uansett, men vi trodde bare ikke det dukket opp nå, etter over to måneder. Det var så fælt å se, selv om vi så godt vet nå at dette er det vi har å forholde oss til, å leve med..
Vi pratet oss gjennom det og ble enige om at vi skulle droppe tredemøllen i dag, og heller dra til et tjern som ligger like ved tomten og bade. Det var masse folk der når vi kom, vi ble begge litt panisk i blikket og lurte på om vi ville snu. Etter nok en prat bestemte vi oss for ikke å gi opp bare fordi andre nøt sommerdagen ved "vårt" tjern, så vi hoppet i det.
Nå er sommerens første bad tatt, det var litt kaldt, men etter at man først var kommet uti svømte vi i 50 minutter. Herlig.
Noen ganger trenger man å gå drastisk til verks for å kjenne at man lever.. Enten man vil eller ikke..