VELKOMMEN TIL NEDERLAND

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colusseum, Michelangelos David, gondolene i Venezia. Du lærer helt sikkert noe nyttig om Italia av snakke med andre. Alt er så spennende.

Etter måneder med ivrige forventninger kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier : ”Velkommen til Nederland”.

”Nederland”, sier du. ”Hva er det du sier? Nederland?? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia”.

Men det er endringer i flyets rute. Det har landet i Nederland og der må du bli. Det viktigste akkurat nå er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Så må du ut å kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, kanskje. Men når du får vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt- og begynner å legge merke til at Nederland har vannmøller, at Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia – og alle skryter av hvor fint de har hatt det der. Og resten av livet kommer du til å si: ”Ja det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt”.

Og smerten vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig tap.

Men, hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene – ved Nederland.

..dette er skrevet av Emily Kingsley, syns det passer til så mangt i livet når ting ikke blir som man tror, har forberedt seg på eller forventer.. Ingen vet hvilke vendinger livet tar, man må ta seg tid til å lagre øyeblikkene til de vakreste minner for man vet aldri om det en gang blir alt man har tilbake..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende