I dag har Lurven klart å endelig lokke Nutte med seg ut i den halvtette båten sin. Vi tøffet litt rundt i polden og så på de dumyke krusningene i sjøen. Det ble en rolig time med kos og måkeskrik før Oldebesten dukket opp i den gule båten sin med det nye Lidlinnkjøpte ekkoloddet sitt på innerlommen.
Menn blir aldri voksen, før vi visste ordet av det sa 86-åringen at vi måtte kappkjøre og så satte både han og Lurven i gang. Nutte hadde alvorlig latterkrampe der hun satt akter i snekken så sjøen skummet rundt ørene. Oldebesten vant, men har en rask plastbåt og veier betraktelig mindre enn oss i trebåten..
Oldebesten viste ekkoloddet og hadde stor glede av å fortelle hvor langt ned det var til fisken og ikke minst hvor mange de var. Det antallet skiftet jo hvert sekund så det ble ropt en del meldinger mellom de to båtene. En vakker dag på sjøen, godt mulig det blir gjentatt i morgen.
Ellers har vi snakket med en venninne som fikk barn få uker etter oss i dag. Hadde sendt adressen til bloggen på sms og hun hadde lest gjennom alt sammen. Vi har egentlig gjort det sånn nå, sendt adressen hit før vi ringer vennene våre. Hun sa som alle andre vi har gjort det med at det var godt å få vite hvordan vi hadde det og hva vi opplevde, å se at vi ikke hadde gitt opp alt og at vi fortsatt hadde sekunder i døgnet hvor vi kunne smile. Hun har ringt oss mange ganger uten å få svar og sa at hun hadde tenkt så mye på om vi ikke orket å ha kontakt med noen lenger.
Det er så mye lettere å ta den telefonen til de vi bryr oss om når vi ikke må følge noen kronologisk rekkefølge med alt som har skjedd etter at Lille Bille Bibsi spredte vingene sine og fløy bort herfra. Samtalene blir mye mer naturlige og vi kan le og gråte akkurat slik vi gjør ellers i livet. Det var utrolig godt å snakke med henne, å vite at både hun og barnet hennes hadde det bra, hun var like støttende og god som hun alltid er og vi gleder oss virkelig til å se dem begge igjen.
I kveld skal vi på graven og vanne blomstene hans, passe på rosene, tenne et nytt lys for det vakre barnet vårt og ha en stille stund bare vi tre. I kveld kom de rødflammede flekkene igjen på brystet, så kanskje det kan bli en stund med nærhet og varme fra et sted vi ikke kan nå enda..