Noen ganger

er det som om noen sender en iskald vinternatt

nedover ryggraden min.

Rimfrosten setter seg i margen.

Prøver å riste den løs.

Noen ganger går det,

andre ganger vil den ikke slippe taket.

Som om jeg alltid skal gå med kulde inni meg.

Som om vinteren har tatt bolig inni sjelen min.

..og jeg undres,

vil det noen gang bli vår igjen..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende