På stedet som nå rommer Lille Bille Bibsi sin hage, finnes det et eget felt for de små som får vinger og blir borte før livet egentlig har fått lov til å begynne..

Lille Bille Bibsi sitt minne er det eneste som har sådd røtter og er i ferd med å gro seg fast der..

Noen ganger skulle jeg ønske at han hadde noen små venner ved siden av seg, kanskje de kunne lekt sammen om natten med alle tingene hans, eller ligget inntil hverandre på kalde frostnetter så han aldri måtte fryse..

Samtidig håper jeg aldri han får naboer.. At ingen flere mammaer og pappaer må gå gjennom livet med en barnegrav og konstant tåreflom i øyekroken.. At alle barn som fødes i vår får vokse opp under tak, i myke fang og armkroker, omsvøpt i kjærlighet..

Skulle ønske drømmer kunne bli sanne når det passet best.. Min elskede Lille Bille Bibsi..

 

"Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ein morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

 -Olav H. Hauge-

Tips oss hvis dette innlegget er upassende