
Lurven fridde til meg i solnedgangen, mens vi var alene på en øy man bare kunne vasse over til når det var fjære.. Svaret var selvsagt ja, det finnes ikke noen mer fantastisk mann enn min kjære.. Vi ble på stranden til midnatt før vi vasset inn til fastlandet igjen, kjørte opp i fjellene og spiste en romantisk middag..Vi bestemte at bryllupet skulle stå 15 måneder senere
15 måneder var for lang forlovelsestid og Lille Bille Bibsi meldte sin ankomst, resultatet ble at jeg måtte få ny skreddersydd kjole som ankom bare 4 dager før den store dagen. Bryllupet stod i en kirke hvor mine besteforeldre 50 år før hadde gitt hverandre sitt ja.. Det var en rørende og personlig vielse, organisten "Bruremarsj fra Lødingen" og ikke et øye var tørt når et solisten og gitaristen spilte "Vi vandrar saman" av Olav Stedje.
..så meldte Lille Bille Bibsi sin ankomst, med brask og bram, han var litt liten, men tok puppen, sterk som en bjørn fra første stund og var vår lille tapre kjempe..
Så fulgte en tid med masse Bibsismil, han delte velvillig rundt og var alltid seg selv fra morgen til kveld..
Aldri fantes det en vakrere Lille Bille Bibsi..
Sorgen var så stor når Lille Bille Bibsi måtte få vinger, den har ikke blitt noe mindre, denne helgen har den kommet tilbake med full styrke..
Å måtte følge sin øyensten til graven er det grusomste foreldre kan oppleve, det å overleve sitt barn er så grunnleggende naturstridig at å finne veien videre synes både umulig og ufattelig til tider..
På søndag har vi et års bryllupsdag, det er 1 helt år siden vi som vordende foreldre stod i kirken og ga hverandre et "ja" alle tre.. Ja, jeg sier alle tre, for den bittelille i magen lot ikke den høytydelige begivenheten legge noen stopper på sparkingen.
Det er et helt år siden livet vårt var så fullt av håp, glede og forventning.. Lite visste vi hvor fort et godt liv kan snu. Hvor fort den største lykke kunne snues til en bunnløs fortvilelse.
Denne helgen ønsker jeg meg en tidsmaskin, som kan bringe min elskede Lille Bille Bibsi tilbake til oss, i armene våre, der han hører hjemme..
