Kjære deg, som sniker deg rundt i vår elskede Lille Bille Bibsis hage.

Du, som ikke kan la de lange klåfingrene dine la være å pelle på alt han har der.

Du, som hekter av hjertet son henger rundt den ene minispurven og hang det et sted du syns det passet bedre.

Du, som tar bort ting og gjør om på bamsene vi har arrangert slik vi vil ha det.

Du, som tydeligvis finner de nakne barnerumpene til englene i keramikk så støtende at du må snu dem bort fra den lille gangstien som fører til hagen.

Denne gangen er ikke verket gjort av små barnehender, det som har blitt løftet, flyttet, byttet om på og lignende er denne gangen utført av voksne.

Det er ikke det at noe er ødelagt, men vi legger fryktelig mye følelser i tingene som blir satt hos ham, jeg vet ikke om dette eller disse menneskene tror at vi ikke merker det? Det er vel ikke noe hvilested som får så mye stell og omtanke som et barns?

..så har vi disse nakne barneenglene i keramikk, jeg fatter ikke at noen kan finne det støtende, jeg mener oppriktig at om dette er så grusomt så får du vende blikket bort å gå videre, ikke tro at du har noen som helst rett til å justere eller plassere noe som helst hos vår Lillemann. Om du finner det støtende likevel så er det du som lager et problem ut av noe som er vakkert, å se noe ekkelt i det er det faktisk du selv som fremkaller.

I dag har jeg sittet vakt i bilen ved hagen, det er jo en typisk fridag og folk går tur med sine nære og kjære. Ofte svinger de innom gravplassen, de durer avgårde med barnevogner og hele halve slekten. Valfarter i et forrykende tempo før de ofte stopper opp alle som en ved vår sønns stein, bøyer seg ned, peller på tingene, flokker seg rundt bildet av ham, blir stående der mye lenger enn hos gravene de opprinnelig skulle besøke.

Vi har et vakkert barn i Lille Bille Bibsi, vi er uendelig stolte over ham og reagerer ikke på at han får besøk der hvor han hviler sin siste hvile, men vær så snill å ikke trampe frem og gjøre om på vår kjærlighet til ham, vi mangler ham så veldig i vår hverdag og selv om materielle ting aldri kan gi oss mer tid sammen med ham så er det på mange måter blitt vår måte å elske ham i all offentlighet. Å se det jeg så igjen i dag sårer meg fryktelig, jeg hadde faktisk foretrukket å bli spyttet på, da hadde det i alle fall ikke gått ut over barnet mitt på denne måten og barnet mitt vil jeg beskytte til jeg ikke lenger kan trekke pusten i denne verden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sov min vakre lille

mens solen viser våren

Hvil min vevre skatt

så skal jeg tørke tåren

Sov min vakre lille

vi klarer oss her nede

Hvil min vevre skatt

vi savner alt det gode du viste oss med å bare være tilstede

Sov min vakre lille

sorgens sår blør fremdeles

Hvil min vevre skatt

det kommer aldri til å heles

Sov min vakre lille

noen ganger blør det sårere enn ord kan beskrive

Hvil min vevre skatt

vit at livet ditt gjør at alt det mørke noen ganger kan fordrive

Sov min vakre lille

la himmelens skyer gjøre deg varm

Hvil min vevre skatt

i mine drømmer holder jeg deg inntil min barm

Sov min vakre lille

jeg håper du kan se at din plass kan ingen fylle

Hvil min vevre skatt

livet ditt har i mitt hjerte en egen hylle

Sov min vakre lille

som om du fremdeles lå i sengen

Hvil min vevre skatt

i hagen din skal mamma snart plante den nye blomsterengen

Sov min vakre lille

dine hvite vinger omslutter kroppen din

Hvil min vevre skatt

mens alle minnene etter deg varmer min

Sov min vakre lille

jeg savner deg mer enn tårene som nedover kinnene renner

Hvil min vevre skatt

det lille dunete hode og de minste mykeste hender

Sov min vakre lille

når kvelden viser dagens rand

Hvil min vevre skatt

for alltid mamma og pappas aller vakreste Lillemann

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å ikke få fordype meg i dine dype blågrå øyne igjen,

får det til å vrenge seg innerst inne i meg.

Å ikke ha muligheten til å kjenne den varme kroppen din mot brystet mitt mer,

får meg til å ikke ville ønske en ny dag velkommen.

Å ikke kunne få den lille lubne hånden din klemmende rundt fingeren min flere ganger,

får meg til å miste all fokus på det som er rundt meg.

Å ikke kunne høre latteren din og se det boblende smilet ditt igjen,

får meg til å ville lukke øynene og ikke åpne dem mer.

Å ikke kunne trøste deg, være nær deg, holde deg og bare være mammaen din på den måten mer,

får meg til å dette ned i den dypeste dalen av dem alle.

Jeg savner å vugge deg i armene mine om kvelden, å synge «So, ro Lillemann» til du sovner, se deg ligge med lukkede øyne og drømme de merkeligste drømmer.

Jeg får ikke det mer, fordi du måtte sove den dypeste søvnen av dem alle, den som ikke går å vekke deg opp fra.

Noen ganger får jeg surrealistiske tanker, er det minusgrader ute har jeg lyst å ta med meg dyne og pute, legge det over hagen din sånn at du ikke skal fryse.

Noen ganger har jeg lyst å fange vinden jeg er så overbevist om at du sender meg som tegn, i et Norgesglass sånn at jeg kan ta av lokket å føle det igjen hver eneste gang jeg ikke kan finne deg.

Noen ganger kretser tankene mine bare om mulighetene jeg har til å kunne følge etter, men jeg er så livredd for å ikke komme til samme sted som deg at det ender med at jeg ikke tør. Hjertet mitt verker sånn etter deg. 

..jeg vil bare være hos deg, det er bare det jeg vil..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag har vi vært og kjøpt gravstein til vår elskede Lille Bille Bibsi.. Det var så mye mer belastende enn vi hadde trodd, til tross for at vi hadde stålsatt oss veldig for denne oppgaven.

Damen som tok imot oss i butikken var ikke den samme som sist, og ikke var hun så rutinert heller. Hun løp frem og tilbake og ringte og stod i, så hele seansen tok over halvannen time, selv om vi visste godt hva vi skulle ha.

Steinvalget falt på rød- og gråspettet gneis, en slags abstrakt firkant med en stort hjerte innhogd i selve steinen. Inne i det hjerte blir det et stort bilde av han i porselen med bronseramme, to minispurver i bronse sitter ved siden av en liten bronseengel på motsatt side av hjertet og titter ned på graven. En blomsterbedplate i samme stein som gravsteinen med stort ovalt hull til vakre blomster, en vase i stein til buketter og en stor bronselykt så det alltid kan brenne lys på graven. I tillegg blir det en steinplate formet som en bokrull som skal stå foran blomsterplaten. Vi falt for steinsorten fordi den var så mye mildere å se på enn de andre, den var sart i fargene og ikke så hard og brutal som mange andre sorter er. Kun det beste er godt nok og vi tror det skal bli et vakkert sted å minnes vår lille elskling.

I tillegg til navnet hans og fødseldato og dødsdag, skal det stå:

Vår elskede Lille Bille Bibsi

Små føtter som aldri fikk tatt sine første skritt.

Verdens vakreste gutt som bare fikk leve litt.

Den tapreste lille ridderen har så altfor brått endt ferden.

Tilbake sitter vi utrøstelig og for alltid savner deg mest i verden.

På steinplaten formet som en bokrull skal det stå:

So ro Lillemann,

nå er dagen over.

Alle mus i alle land

ligger nå og sover.

So og ro og tipp på tå,

sov du vesle pode.

Reven sover også nå

med halen under hodet.

Dette er det som for oss var vår Lille Bille Bibsi, i alle fall det som var mulig å få inn på den begrensede plassen sånt gir uansett, og vi er veldig glad for at det lot seg gjøre…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag har vi hatt besøk av familie. Vi har som sagt blitt veldig avhengig av å engasjere oss i det mye omtalte huset vårt i tiden etter Lille Bille Bibsi. Vi forventer på mange måter ikke at alle skal forstå hvor viktig dette er for oss, men litt moralsk støtte hadde vært fint. Familiemedlemmene som i dag besøkte oss er litt delte i sin støtte. Den yngste er veldig ivrig og syns tomten er kjenpefin, mens den eldste helst skulle ønske han slapp å bevege seg mer enn et par meter fra den nye bilen. Tomten er på ingen måte ferdig planert, og det gjenstår mye før man kan visualisere seg vår visjon, med mindre man er en av oss, men bittelitt drømmeri hadde gjort seg i en tung tid. Den eldre grynter at det høres dyrt ut og det ene med det andre, men vi er så trøtte av å argumentere viktigheten i dette for oss. Vi trenger dette, drømmer om det og det er realiserbart fordi vi er voksen og aldri ville tatt unødige sjanser innenfor økonomien. Selv om vi er av dem som ettertrykkelig har fått lære at penger ikke er alt.. Alt kan ikke kjøpes for penger.. Ikke de tingene som betyr noe i alle fall..

Mandag er de endelige endelige endelige tegningene ferdige, så da kan vi endelig kalle en spade for en spade og sette i gang. Tror det blir godt for oss i denne tiden og se hjemmet vårt gro frem.. For tiden ser vi mye på kjøkkenløsninger. Det ser ut til at vi har gått fra Ikeakjøkken og til Bolett i stedet. Skal ha innebygde hvitevarer i stål så tror vi skal myke det hele opp med lys eik. Blir benkeplate i granitt fordi det er så greit å kunne sette fra seg panner og gryter rett ved siden av platene, og har alltid drømt om å slippe å dra frem skjærefjølen for hver minste lille grønnsak. Vet hvordan vi vil ha det i grove trekk, men små detaljer endrer seg hele tiden. Vil i alle fall ikke ha noe minimalistisk tomt hus for det er ikke oss.

Det vi til nå er mest fornøyd med er løsningen om å ha vårt soverom med eget bad, barnerom ved siden av badet og gjennomgang via badet inn til oss. Utrolig trist å tenke på at han som skulle ha det barnerommet ikke har bruk for det nå.. Blir helt på gråten bare av å tenke på det.. Men vi skal male et lite minne fra hvert barn (håper virkelig vi får flere) som skal bo på det rommet, og for Lille Bille Bibsi så blir det So ro Lillemann fra Hakkebakkeskogen fordi når ingenting gjorde han rolig så var det det eneste som fungerte, og Tigergutt fordi Ole Brumm og Tussi ikke fenget hans interesse samme hvor mye vi bydde dem frem.

Med seg i kisten har Lille Bille Bibsi sin lille tøykanin, tøyhund, den første spilledåsen som fenget hans interesse, hans egen pute og dyne. Over øynene har han den lyseblå kosekluten sin som har fulgt han siden han var bitteliten og en lyseblå smukk i munnen. Vi ønsket ikke å bruke noe av det "standardutstyret" som kom med kisten, for oss blir han liksom ikke død som eldre mennesker dør etter langt innholdsrikt liv. Han er bare ikke her mer. Vår Lille Bille Bibsi var så ny at det er omtrent som om sjelen hans ombestemte seg, som vår gode venninne sa.

So ro Lillemann,

nå er dagen over.

Alle mus i alle land

ligger nå og sover.

So og ro og tipp på tå,

sov du vesle pode.

Reven sover også nå

med halen under hodet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende