I dag har vi hatt besøk av familie. Vi har som sagt blitt veldig avhengig av å engasjere oss i det mye omtalte huset vårt i tiden etter Lille Bille Bibsi. Vi forventer på mange måter ikke at alle skal forstå hvor viktig dette er for oss, men litt moralsk støtte hadde vært fint. Familiemedlemmene som i dag besøkte oss er litt delte i sin støtte. Den yngste er veldig ivrig og syns tomten er kjenpefin, mens den eldste helst skulle ønske han slapp å bevege seg mer enn et par meter fra den nye bilen. Tomten er på ingen måte ferdig planert, og det gjenstår mye før man kan visualisere seg vår visjon, med mindre man er en av oss, men bittelitt drømmeri hadde gjort seg i en tung tid. Den eldre grynter at det høres dyrt ut og det ene med det andre, men vi er så trøtte av å argumentere viktigheten i dette for oss. Vi trenger dette, drømmer om det og det er realiserbart fordi vi er voksen og aldri ville tatt unødige sjanser innenfor økonomien. Selv om vi er av dem som ettertrykkelig har fått lære at penger ikke er alt.. Alt kan ikke kjøpes for penger.. Ikke de tingene som betyr noe i alle fall..
Mandag er de endelige endelige endelige tegningene ferdige, så da kan vi endelig kalle en spade for en spade og sette i gang. Tror det blir godt for oss i denne tiden og se hjemmet vårt gro frem.. For tiden ser vi mye på kjøkkenløsninger. Det ser ut til at vi har gått fra Ikeakjøkken og til Bolett i stedet. Skal ha innebygde hvitevarer i stål så tror vi skal myke det hele opp med lys eik. Blir benkeplate i granitt fordi det er så greit å kunne sette fra seg panner og gryter rett ved siden av platene, og har alltid drømt om å slippe å dra frem skjærefjølen for hver minste lille grønnsak. Vet hvordan vi vil ha det i grove trekk, men små detaljer endrer seg hele tiden. Vil i alle fall ikke ha noe minimalistisk tomt hus for det er ikke oss.
Det vi til nå er mest fornøyd med er løsningen om å ha vårt soverom med eget bad, barnerom ved siden av badet og gjennomgang via badet inn til oss. Utrolig trist å tenke på at han som skulle ha det barnerommet ikke har bruk for det nå.. Blir helt på gråten bare av å tenke på det.. Men vi skal male et lite minne fra hvert barn (håper virkelig vi får flere) som skal bo på det rommet, og for Lille Bille Bibsi så blir det So ro Lillemann fra Hakkebakkeskogen fordi når ingenting gjorde han rolig så var det det eneste som fungerte, og Tigergutt fordi Ole Brumm og Tussi ikke fenget hans interesse samme hvor mye vi bydde dem frem.
Med seg i kisten har Lille Bille Bibsi sin lille tøykanin, tøyhund, den første spilledåsen som fenget hans interesse, hans egen pute og dyne. Over øynene har han den lyseblå kosekluten sin som har fulgt han siden han var bitteliten og en lyseblå smukk i munnen. Vi ønsket ikke å bruke noe av det "standardutstyret" som kom med kisten, for oss blir han liksom ikke død som eldre mennesker dør etter langt innholdsrikt liv. Han er bare ikke her mer. Vår Lille Bille Bibsi var så ny at det er omtrent som om sjelen hans ombestemte seg, som vår gode venninne sa.
So ro Lillemann,
nå er dagen over.
Alle mus i alle land
ligger nå og sover.
So og ro og tipp på tå,
sov du vesle pode.
Reven sover også nå
med halen under hodet.