LIVET :
Tro – Den lille lysegrønne stien som vi i de beste stundene ser så godt foran oss, men som i brøkdelen av et sekund og vanvære dreier rundt en sving vi bare kan ane og ikke lenger se. Vet den er der, men fokuset må være krystallklart og man må kaste den grumsete underbevisstheten til side. Alle hva, hvorfor, hvordan må slippes fri, følelsen må få bølge i sjelens grenseland mens blikket aldri slipper taket i horisonten.
Respekt - Plukker opp de ørsmå bitene min elskede har blitt til, vi lovet hverandre noe stort og det skal respektfult holdes. Ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker det. Ønsker å leve. Sammen. For alltid. Ære den som måtte bli borte, som ikke lenger er, med et liv. Videre.
Intet - Det store ingenting av et følelseskammer. Det er som om man føler ingenting lenger, men likevel så ubeskrivelig masse. Store ting har blitt så små, og det bittelille så stort. Gleden har blitt mindre, sorgen så altfor stor. Det har gått en tid, men ikke nok. Likevel registrerer man at farger igjen begynner å lage prikker i alt det sorte.
Sorg – Det har tatt en annen form, en annen farge. Det strømmer på med minner, gode minner, triste minner, bildene av den livløse skatt, så slapp og liten i sterke armer. Skifter til glimt av et lite smil, en liten tunge som borrer seg frem mellom gommene, små føtter som sparker av fryd, en svak lyd av pludder. Aldri laget noen vakrere musikk. Nådeløst tilbake til det sorte, for så å stjele litt farge fra sjelens minnekammer.
Trygghet – Evinnelig søken etter svar likevel. Må få vite at skatten er godt forvart, mildt og blidt behandlet, med trygghet, uten frykt. Ingen å spørre, men det finnes bekreftelse i oss to som er igjen. Leter febrilsk, finner til slutt, svar som gjør hjertet helt igjen. For en stund i alle fall.
Alltid - Lys som skal brenne videre, når det største har slukket. Passe på kjærligheten, alltid. Størst av alt er kjærligheten. Målrettet, tiden jobber ikke lenger så mye mot oss. Når man trenger det som mest, ser man streif av lyset, der oppe, av det som en gang var her nede. Har tent vår egen flamme igjen, skal jobbe med å beholde den, alltid passe på, alltid vise omsorg, alltid blåse liv i den, alltid alltid alltid.
Nåde – Det skjøre, det ubarmhjertige, det store, det lille, det eneveldene, det betydelige, det tragiske, det ugjenstridige, det vakre, det støtende, det sørgelige, det fantastiske, det brutale, det merkverdige faktum :
..kanskje er du også her på nåde…