..hvis man følger den lille bekken, som ikke ligger så langt fra tomten vår, kommer man til et lite stykke evighet..
..bekker har alltid fascinert meg veldig, jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi de fører til et større sted, eller fordi det alltid skjuler seg så mange blinkende skatter i vannet, kanskje fordi det er så vakkert å høre sildringen og se det renne over steinene..
..akkurat denne bekken renner ut et hemmelig sted, mange vet nok av det, men vi har aldri truffet på noen der..
..heldigvis, fordi vi går dit når vi trenger å finne roen, når vi ikke kan finne balansen til å komme gjennom hverdagen..
..sist var i helgen, på selveste morsdagen, det var flere som gratulerte meg, men grunnen til at jeg skal føle meg som en del av "morsdagen" er ikke i umiddelbar nærhet, derfor tok Lurven meg meg med hit hvor vi kunne la tankene vandre..
..en strand gjemt blandt steinene, en stille oase i en brutal time, skjult av fjell og med de nydeligste fargene gjenspeilt i sjøen..
..en annerledes morsdag..
..på et hemmelig sted..
..som to steiner i sanden, ventende på at solen skal nå akkurat der de er..