I dag er det noe som opptar tankene mine litt, det er helt på siden av alt annet som er altoppslukende i livet vårt nå, men likevel så handler det litt om det likevel.
I går var vi på et lokalt kjøpesenter for å kjøpe bryllupsgave til et nært vennepar av oss, de gifter seg til helgen og vi har sagt at vi skal forsøke å komme til middagen selv om spesielt ikke Nutte vet om hun orker å være der så lenge. Vi skal ikke gå i kirken for det er bare 1 måned og 5 dager siden vi gravla sønnen vår fra samme kirke, så det blir litt for sterk kost tror vi. Heldigvis er dette venneparet veldig forståelsesfull og har sagt at om vi behøver å storme ut midt i middagen så kan vi bare gjøre det, fordi de er bare glad for at vi ønsker å komme. Tror nok vi skal klare dette, men det hjelper veldig å vite at man faktisk kan gå hvis det ikke går.
Nutte pleier å farge håret sitt mørkere hos frisør ca hver 6-8 uke, Lurven klipper seg omtrent samtidig, men på grunn av at Lurven sin mor døde plutselig i midten av mars og vår vakre sønn for bare kort tid siden, så har vi verken hatt overskudd eller prioritert akkurat hår og utseende. Derfor tenkte vi at siden vi først måtte forville oss inn på et kjøpesenter for å kjøpe gave, så kunne vi bestille frisørtime til Nutte og klippe Lurven på drop-in.
Lurven fikk klippet seg, men når Nutte bestilte time så skrev hun som stod i kassen ned timebestillingen, og så kom frisøren som skal ordne Nutte på håret i morgen i kassen. Mens Nutte satt og så på at Lurven klippet seg, hørte hun at frisøren sa til hun i kassen : Det er hun som skal farges fredag? Jeg hadde aldri orket å gå sånn på håret..
Nutte ble RASENDE.. Men sa ingenting, sånne mennesker er ikke verdt å høre om vår vakre sønn en gang.
Til frisøren:
HVEM er du som kan kommentere sånt uten å kjenne til omstendighetene?
HADDE du prioritert håret ditt fremfor å gi barnet ditt en verdig avskjed?
VILLE du heller ordnet håret enn å tilbringe de siste dagene sammen med ditt barn når du visste at du ikke fikk se ham mer?
HVORDAN i alle dager kan du si sånt når du vet at kundene dine er det som gir deg jobb og inntekt?
Forventer ikke at noen skal se utenpå oss hvilken sorg vi bærer, men det må da være mulig for folk å forstå at det er mange grunner til at folk gjør det de gjør..
Skal gå på denne salongen denne gangen, men kun fordi jeg ikke orker å gå andre steder enn på akkurat dette senteret siden det ligger så langt fra der vi bor, men fra nå av kan du tenke på oss som kundene du aldri ser igjen og som skal jungeltelegrafere over hele distriktet hvilket menneskesyn din salong har og hvor belastende du klarte å gjøre dagen i går midt oppi vårt store traume..
"All in all, is all we all are" -Kurt Cobain-