Jeg ser deg jeg, mannen min, jeg ser at bak smilene dine mens du haster avgårde til nyhuset og lager det om til et hjem, du er sliten. Ringene under øynene dine er mørkere enn når du bare mangler søvn og jeg kan ikke en gang få begynt å fortelle deg om hvor utrolig det er at du klarer å gå fra 24 timers jobb over i sparkling, maling, paneling og pussing for så å være en fantastisk pappa for Lillebror ved hver eneste pause du unner deg. Du bader ham om spisepausen din sammenfaller med badetiden hans og du skifter bleier både seint og tidlig etter at du har gått til ro for kvelden.

 

Jeg ser deg jeg, mannen min, når du møter blikket mitt, jeg ser at de lange øyenvippene dine har klistret seg litt sammen, jeg vet at du har savnet Storebror ekstra mye akkurat da. At du så gjerne skulle gitt alt for å ha verdens vakreste Lille Bille Bibsi på 2 og ½ år vimsende mellom bena dine mens han hadde tusen spørsmål som alle endte i et nytt med et «hvorfor». Husbyggingen hadde kanskje ikke gått like fort da, men du verden så mye bedre likevel.

 

Nå er det like før, mannen min, hjemmet vårt er snart klart for å bli nettopp det. Et hjem. Vårt hjem. Røttene våre skal trenge ned gjennom grunnmuren som skjuler den støt- og vannsikre esken med Bibsiens historie, klemme om den, forgreine seg og gjøre alt trygt. Bak kledningen i gangen har vi skrevet alt om oss, om Storebror og Lillebror, hva vi tenker, føler, ønsker, drømmer om og vil. Huset vårt blir en del av oss. Av livet vårt. En god del. En trygg del. Oss.

 

Jeg ser deg jeg, mannen min, du er det beste jeg har ved siden av guttene våre, det fineste jeg vet om utenom dem og hadde det ikke vært for deg hadde jeg aldri fått oppleve nettopp Storebror og Lillebror heller.

 

Snart er vi der. I hjemmet vårt ytterst i havgapet. Mellom bølgeskvulp, måker og tidvis storm i kastene. Vi kom oss hit i live. Sterkere. Større. Sammen for alltid. Med Storebror i hjertet og Lillebror i armene. Vi klarer alt du og jeg og jeg elsker deg over alt på jord.

 

 

 

 

 

 

 

PS : Vi er midt i siste innspurt av flyttemilen vår, det mobile bredbåndet er tragisk her ytterst i havgapet så bloggingen kommer mye sterkere tilbake når vi er tilbake på vanlig bredbånd. Bilder skjønner jeg ikke hvordan jeg legger inn etter at det ble wordpress, men jeg får forske litt på det også når vi er vel installert i drømmehjemmet:)

Vurdert til: av 143 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende