I dag følte jeg og Lurven oss ganske så sterke i troen på at veien videre går an å gå..

I dag så vi hvordan en regntung hverdag også kan inneholde solskinn som bare kan sees når man lukker øynene..

I dag turte vi å se for oss at livet ennå kan holde noen gløtt av glede selv når sorgen er så stor..

I dag var dagen hvor vi faktisk kunne le og smile når vi tenkte på vår elskede lille sønn..

..men det var helt til vi skulle innom Lille Bille Bibsi sitt minnested med en bukett røde roser og nye lys til lyktene hans..

Noen hadde latt barna sine leke med lekene hans uten å rydde opp etter seg, to av tingene hans : en gul badegakk og en grønn badefrosk var blitt helt ødelagt, en 20 cm stor lyseblå flodhest i plysj han hadde fått i gave fra en familie som står oss nær, men som bor langt borte, var STJÅLET, samme skjebne hadde en liten 10 cm stor bamse med rødrutete klær på avlidd, en liten kanin var satt langt borte fra graven og alle blomster og øvrige ting var flyttet på og veltet..

Tusen takk for at det finnes foreldre som ikke lærer barna sine forskjell på mitt og ditt.

Tusen takk for at det finnes foreldre som tar med seg barn på kirkegården og så blir opphengt i graven de sørger ved og lar barna gjøre som de vil.

Skjønner dere ikke hva dette gjør med oss? Vi går ikke på barnerommene til andre og stjeler leker. Vi har ingen annen mulighet til å gi vår dypt savnede sønn gaver på annen måte enn å pynte med dem på minnestedet hans. Noen av dem er ting som har vært hans og lagt i vuggen sammen med ham. Vi kunne betalt hva som helst for å få det tilbake..

Jeg har grått siden jeg så det, dette er så grunnleggende respektløst og det føles som om å bli trampet på når man allerede ligger nede. Disse tingene betyr noe for oss, de er minner etter barnet vårt som vi ikke lenger får ha på fanget. Det er andres siste hilsen til en vakker liten gutt som ikke får bli stor. Disse tingene er kjærlighet for oss, de er uerstattelige og symboliserer at ikke bare vi savner skatten vår.

Den som har stjålet dette har sikkert et rom fylt med bamser, jeg tror ikke vedkommende trenger flere og håper den lyseblå flodhesten og den lille bamsen med rødrutete klær kan minne denne personen hver dag om hvor de kommer fra og samtidig vite at det klarte å tilføre enda en dimensjon i en allerede stormfull hverdag. 

Vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre nå.. Gravstedet til Bibsien ligger i ukanten, Oldebesten var der på mandag og da var alt som det skulle. Det er en eneste barnegrav der hvor vår elskede Lille Bille Bibsi er stedt til hvile, og nå er den skjendet på en respektløs måte..

Vi er så lei oss, dette var så uventet.. Hvordan kan noen gjøre dette? Tillate dette?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende