For noen få uker siden ringte det på mobilen til Lurven mens vi satt å drakk kaffe foran TV’en. Mannen i andre enden presenterte seg som legen som var med i Luftambulansen når vår Lille Bille Bibsi trengte akutt legehjelp. Han lurte på om vi hadde noen spørsmål omkring det som ble gjort den skjebnesvangre dagen da alt ble svart, og om vi hadde lyst å komme innover til hovedkontoret, prate litt og få en omvisning. Vi var litt betuttet, men takket selvfølgelig ja for det var jo noen spørsmål som det var mulig å få svar på nå i ettertid.

I dag var dagen vi hadde avtalt, og vi sov utrolig dårlig i natt begge to. Vet ikke helt hva vi hadde tenkt skulle skje når vi kom dit, men vi lurte på hva vi selv skulle si, hvordan det ble å se igjen helikopteret, kjente vi igjen legen og den type ting.

Vi ankom usedvanlige spente og nervøse rett før 10, legen som ringte oss hadde vært 48 timer på vakt, men ville likevel at vi skulle komme på hans fritid sånn at vi ikke risikerte å bli avbrutt av eventuelle utrykninger og at vi slapp å stå så tidlig opp. Det er helt utrolig for en fantastisk person vedkommende er, familiefar og det hele og likevel ville bidra til å plassere enda en bit i sorgprosessen vår.

Vi hadde med oss 20 hvite rose og et kort hvor det stod : "Tusen tusen takk for den fantastiske jobben dere gjør, og for at dere kjempet så hardt for Lille Bille Bibsi". Han ga oss en klem når han hentet oss nede, og sa at han husket så godt hvordan vi så ut. Vi gikk opp i andre etasje hvor han viste oss litt rundt, fortalte hvordan meldingen kom inn den dagen, hvordan kartet så ut, hva de gjorde, hvor de hadde kontorene sine, så fant han frem kaffe og vi satte oss i dagligrommet deres.

Han husket Lille Bille Bibsi så godt, det ble vi så takknemlige for, at også disse menneskene som ser så mye grusomt husket det lille barnet vårt oppe i all viraken. Han fortalte at de brukte 4 minutter fra de fikk meldingen til de tok av fra hovedbasen. De kontrollsjekket adressen med AMK og det tok under 10 minutter før de landet i hagen til Oldebesten.

Videre fortalte han noe vi ikke fikk med oss når alt helsepersonell stormet gjennom dørene, og det var at Lille Bille Bibsi hadde hjerteslag allerede når de ankom, og at det var vi som hadde sørget for at han hadde det siden vi holdt på med gjenoppliving fra det skjedde og helt til de kom. Det vi opplevde som kaos med kofferter og vesker var sånn de måtte operere, et mønster de var vant til å jobbe under.

Legen intuberte Lille Bille Bibsi mens hjelpemann på flyet gjorde kompresjoner, så overtok kommunelegen ansvaret for respirasjon mens legen fant frem en liten drill fra kofferten. Vi husket lyden av en drill, men klarte ikke å plassere den i etterkant. Legen fortalte at siden Lille Bille Bibsi var så liten, var det bortkastet tid å forsøke å sette veneflon og da drillet de seg inn til beinmargen i leggen hans og satte adrenalin rett inn. Han kunne også fortelle at dette er like effektivt som å sette det i en åre. Etterpå ga legen Lille Bille Bibsi væske og da begynte hjertet hans å slå for fullt igjen. Legen fortalte at jobben hans hadde lært ham å være realistisk, men at siden alt slo så bra var han nesten sikker på at vi skulle få barnet vårt helt frisk tilbake innenfor rimelighetens tid..

Nå vet vi jo at så ikke skjedde, men det var godt å høre at han så Lille Bille Bibsi som den sterke lille gutten han var. Vår lille sønn som kjempet så hardt for sitt liv og som tålte så altfor mye smerte..

Legen uttrykte sin dypeste medfølelse mange ganger, vi fortalte ham om hvordan livet vårt har blitt, hva vi har skrevet om på bloggen og han sa at sånne møter som med oss ga dem styrke til å fortsette jobben sin. Han ble rørt og blunket vekk tårer mange ganger og var virkelig et medmenneske.

Han viste oss helikopteret og vi fikk spørre om alt som dukket opp der og da. 2 og 1/2 time av sin egen fritid ga han til oss, og det var vi som tok initiativ til å bryte opp. Ikke en eneste gang så han på klokken, ikke en eneste gang forsøkte han å runde av og alle spørsmål svarte han så godt han kunne på.

Vi fortalte ham hva Lille Bille Bibsi døde av, og han sa at han hadde mistenkt det allerede da han kom ut til oss. Han syns det var tragisk at slike tilfeller kan skje, det skal ikke skje og han ønsket vi aldri hadde måttet oppleve det.

Det var en utrolig dag, med tårer, latter, god informasjon, noen av spørsmålene våre fikk svar og vi fikk treffe fantastiske mennesker med en utrolig viktig funksjon.

En av tingene vi sa til ham foruten det ovenstående var at vi skulle ønske folk gikk på livredningskurs, og at livredningskursene lot deg lære ting grundigere enn å bare blåse to ganger og gi 30 kompresjoner. Det har ingenting med virkeligheten å gjøre, vi holdt på med Lille Bille Bibsi i over 10 minutter og det var blytungt fysisk. Den psykiske biten kan ingen forberede en på, men arbeidet gjenoppliving kan det gåes grundigere gjennom. Ingen vet når man kan få bruk for det, tør man virkelig å ikke kunne det..?

Vi har mange tanker i kveld, gode tanker om utrolige mennesker som elsker jobben sin og gjør alt de kan for å redde mennesker, som jobber under trange forhold og rykker ut til de mest grusomme hendelser, forsøker å redde liv, for så å kanskje gjenta prosedyren et nytt sted en time senere..

Vi er så takknemlige for dette møtet, for omtanken og omsorgen som ble vist oss, for de lyttende ørene og de trøstende ord.

I kveld blir en kveld til ettertanke.. Vi savner Lille Bille Bibsi så inderlig.. Vi fikk så mange svar, men likevel kommer dette alltid til å være ufattelig og uforståelig..

20 gule roser satte vi på graven hans i kveld, mens vi stod der tittet solen frem fra skyene, lyste noen minutter ned på graven hans, hvor vi stod med armene rundt hverandre og gråt. Vi kysset navnet hans og slengkysset alle bamsene, sang Lille Bille Bibsi-sangen og så forsvant de varmende strålene og vi gikk hjem..

..i kveld går også noen av tankene våre til Luftambulansens ansatte; engler med en fantastisk misjon.. Tusen tusen takk for at dere alltid prøver alt dere kan.. Vi er evig takknemlig for akkurat det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende